Del 1: Reisefeber

Fredag 14 Juli 2006. I morra smeller`e! Aldri vært i nærheten av reisefeber som kan måle seg med denna. Og jeg har vært verden rundt, det vil si Køben og London. Bestemmer meg for å ikke sova. Greit å værra trøtt på flyet. Æ-Æ, sjakktrekk nei…! Bruker kvelden/natta tel Kissforum og MSN. Kristin holder meg våken gjennom natta. Fatter skal plukke meg opp kl. 03.40. Så vidt jeg rekker å sjamponere skrævet. Timene flyr foran PC`n. Fatter er presis vøtt. En lettere oppgitt Synne, skjønner ikke åssen i hælvete jeg har klart å få dårlig tid igjen. Hu stapper siste rest oppi kofferten min, og spør hvor mange piller jeg har lurt med meg. “Ikke mer enn jeg tåler”, svarer Deli.

Vi er hos Henrik presis klokka 4, som avtalt. Gry kommer imot meg med åpne armer og en svær blåveis. Aldri lurt å sykle i fylla vøtt. Spess ikke når`e står trær i veien. Lurer på hvem av meg og Henrik som får skylda for den, liksom….

Fem sigg utafor Gardemoen, og vi er klare for innsjekk. En hælvetes kø møter oss. Hva faen gjør folk oppe så tidlig? Tida flyr og det er så vidt vi rekker en pils før ombordstigninga. Et grep i skjortelomma, en neva trallalapiller, øl`en ned på høykant, jadda, detta skal gå bra. Deli forlater bakken med et bredt flir om kjeften. Vi bestiller doble vodka, og spør hverandre om vi i det hele tatt er klar over hva vi skal få oppleve de neste dagene. Continue reading →

Eller “I’m nice”. “Nice” for faen!

Av: Cato Bråthen

Jeg sitter på T-banen ned til by`n. På meg har jeg Crazy Nights T-skjorta fra Skedsmohallen. Noen bak meg bemerker Kiss trøya mi mens dem ler. Det spiller ingen rolle.Jeg skal stå ansikt til ansikt med Kiss for første gang. Puddingene veit ikke hva dem går glipp av.

Det var ved en rein tilfeldighet jeg fikk vite at Kiss skulle stille opp på platesignering i by`n. Noen dager tidligere hadde jeg sett en reklameplakat i platesjappa på Oslo City, da jeg sklei innom på vei hjem fra jobb. Avtalen var å møte Hekke på City. Hans jobb skulle være å ta bilde av meg og alle gutta, pluss skaffe autografer til søstera mi som jeg hadde klart å omvende i løpet av de siste 12 åra.

Jeg var tidlig ute som vanlig når det var no`viktig. Ikke en kjeft var å se enda. Jeg kunne stilt meg opp foran trappa der og da som førstemann,men neida.Ut ifra komentarene jeg fikk på T-banen, regna jeg med det kom til å bli meg, Hekke, pluss et par nerder med nagler og briller med stålinnfatning. I det herrens år 1992 følte man seg ganske ensom som Kiss fan. Det skulle vise seg at “familien” min var svært undervurdert fra min side. Continue reading →